Hei hei,

Jeg har valgt et spørsmål som ble spurt av en følger på instragram. Hun lurte på hva forskjellen på müsli og granola er. Begrepene müsli og granola brukes litt om hverandre, så her kommer en redegjørelse.

Müsli er ofte basert på hele korn hvor alle de gode næringsstoffene er bevart. Mange foretrekker müsliblandinger med nøtter, frukt og bær for bedre smak. Müsli regnes som et godt og smart valg når det kommer til frokostblanding. Müsli er godt sammen med melk eller i yoghurt for et mer mettende måltid.

Granola er en blanding av nøtter, korn og frø som er ristet/bakt i ovnen, ofte sammen med fett (smør eller olje) og/eller honning og juice som søtning, som gjør den god og seig. Granola blir på grunn av fett og søtning mer energirikt enn müsli. Granola kan være et supert alternativ etter trening, fremfor en dyr sportsbar. Er du på ei lengre treningsøkt hvor du trenger påfyll av næring underveis er granola også et godt alternativ å ha i lomma på drikkebelte!

Er du opptatt av kalorier, kan det være greit å velge müsli fremfor granola. Som med andre frokostblandinger er det store forskjeller. Frokostbandinger bør inneholde minst 10% fiber og gjerne mer. Fiber er positivt for blodsukkeret ditt og vil holde deg mett lengre. Ellers bør man se etter blandinger med lite eller ingen sukkerarter. Helst bør hvorav sukkerarter være under 12 gram per 100 gram vare. Har du frokostblanding hjemme kan du gå å ta en titt å se hvor mye sukkerarter den inneholder. Ble du overrasket?

For best kontroll på innholdet, utfordrer jeg deg til å lage din egen blanding! Prøv den jeg la ut i forrige innlegg, veldig god og litt sunnere enn vanlig granola da den er uten fett og lite tilsatt sukker.

Hei, hei,

Så var det tid for ukas spørsmål igjen!

Vi hører jo ofte om hvor viktig det er for oss å velge produkter med høyt innhold av fiber og at fiber er bra for oss. Så hva er egentlig fiber?

Fiber finner du i mange ulike matvarer fra planteriket og kilder kan være ulike typer korn, grønnsaker, frukt, bær, belgfrukter og nøtter. Har du et kosthold som inneholder disse matvarene får du i deg mange sunne næringsstoffer, da mat med mye fiber også inneholder mye vitaminer, mineraler og antioksidanter som kroppen din er så glad i. 

(Bildet er lånt av Care2).

Fiber brytes bare delvis ned i tarmen og tilhører gruppen ufordøyelige karbohydrater. Fiber har flere gode helseegenskaper og kan blant annet bidra til å senke kolesterolet og hindre hjertesykdom. Personer som sliter med forstoppelse vil ha stor nytte av høyt inntak av fiber da tarmen stimuleres til å jobbe. 

Inntak av mye fiber kan være gunstig for vektregulering. Dette skyldes at maten du spiser tar større plass ettersom fiber binder vann og dermed gir økt metthetsfølelse. Ettersom fiber ikke brytes fullstendig ned, gir 1 gram fiber kun 2 kcal, sammenlignet med 1 gram karbohydrater som gir 4 kcal. Du vil derfor fylle magen på færre kalorier (kcal). En annen fordel med høyt fiberinntak i forbindelse med vektregulering og/eller vektnedgang er at fiberrik mat gir jevnt blodsukker og du unngår søtsug som kan resultere i ugunstig småspising. Jevnt blodsukker er gunstig for alle, men spesielt for personer med diabetes.

Helsedirektoratet anbefaler at det daglige inntaket av kostfiber ligger på omtrent 25-35 gram per fiber dag. Spiser du variert og sunt kan du dekke dette gjennom "normal" mat. La grovt brød (minst 6 gram fiber per 100 gram), nøtter, grønnsaker, frukt og bær være endel av ditt daglige kosthold. 

Mot slutten av uka skal jeg prøve meg på noe sunt og godt, med høyt innhold av fiber  Kan du gjette hva?

Har du et spørsmål til neste uke?

Hei og hopp!

For noen uker tilbake ga jeg de som følger meg på Instagram muligheten til å sende inn spørsmål hvis det var noe de lurte på. Jeg fikk noen spørsmål og tenkte at jeg kunne svare på de gjennom bloggen:) Det vil derfor komme "Ukas spørsmål" noen onsdager fremover og kanskje kan det bli til noe fast hvis det kommer flere spørsmål. Det hadde vært gøy, så fyr løs med spørsmål hvis du har noen!

Et av spørsmålene som kom var: Hvordan tolke varedeklarasjon på mat?

Et kjempebra spørsmål og kanskje noe flere lurer på.

Matvarer som pakkes eller selges i Norge skal være merket slik at vi som kunder har oversikt over hva produktet inneholder. Du ska på matvaren finne informasjon om ingredienser og næringsinnhold. Dette gir oss trygghet, samt at det er helt nødvendig for de med allergi eller intoleranse for visse typer matvarer.

I Norden har vi Nøkkelhullsmerket mat. Nøkkelhullet skal gjøre det lettere og finne gode alternativer på butikken og symboliserer det smarteste valget innenfor en matgruppe. Selv om et produkt er merket med Nøkkelhull betyr det ikke at man kan spise ubegrenset av produktet. Produkter merket med Nøkkelhull har enten mindre sukker, mindre fett (og/eller bedre fettsammensetning), mindre natrium (salt) og mer fiber enn en annen vare i samme kategori. Knekkebrød for seg, pizza for seg, osv.

Er du bevisst på å handle Nøkkelhullsmerket mat?

Uavhengig av Nøkkelhullsmerket er det greit å kunne lese matvaredeklarasjonen og forstå hva den forteller oss. Ingredienslisten forteller oss hvilke ingredienser produktet inneholder og er oppgitt i synkende rekkefølge, altså at den ingrediensen som står først er det mest av og den som står listet opp sist er det minst av. 

Oversikten med næringsinnhold skal gi oss informasjon om innholdet av næringsstoffer i produktet. Oversikten skal inneholde informasjon om total energiinnhold, kilojoule (kJ) og/eller kilokalorier (kcal).  kJ er den internasjonale enheten, mens vi i Norge ofte snakker om kcal. kJ og kcal er det samme, to målenheter for energi, bare med ulik verdi. 1 kcal = 4,184 kJ.

På matvaren skal det opplyses om innholdet av energigivende næringsstoffer som fett, karbohydrater og proteiner. I tillegg til å vise andel fett, skal det opplyses "hvorav mettede fettsyrer". Når det gjelder karbohydrater opplyses det om "hvorav sukkerarter", altså hvor mye av karbohydratene som er sukker. Sukkerarter er summen av flere typer naturlig og tilsatt sukker. Eksempelvis kan naturlig sukker være fruktose i juice eller laktose fra melk. Man vet derfor ikke alltid om det er naturlig eller tilsatt sukker i varen, såfremt det ikke opplyses i en egen rubrikk om andel tilsatt sukker. Tilsatt sukker bør begrenses og bør ikke utgjøre mer enn 10 prosent av det daglige energiinntaket.

Mengden (kost)fiber og natrium (salt) er det også påkrevd å opplyse om. Noen produkter har også mer informasjon om innhold, for eksempel om innhold av vitaminer og mineraler.

Opplysningene oppgis alltid per 100 gram/100 ml vare, men også ofte per produkt vare, så det er enkelt for deg å sammenligne mellom flere varer. Skal du sammenligne (og er opptatt av kcal-mengde), er det ikke bare innholdet av sukker som er viktig, men også fett. Fett inneholder nesten dobbelt så mye energi som karbohydrater og påvirker derfor kcal-innholdet i varen mest. Et produkt som er merket med Zero (uten sukker) trenger derfor ikke alltid å være et godt alternativ, da mengden fett ofte kan være høy.

Sånn, da har du det kanskje litt mer klart hvordan du skal tolke innholdsfortegnelsen. Tenker du kan få deg noen overraskelser neste gang du er i butikken hvis du tar en titt og sammenligner produkter. Kanskje kan du gjøre noen gode valg og bytte et produkt med et annet. Det er små endringer som på sikt gir et bedre sammensatt kosthold.

Håper dette var interessant lesing:)

Kilder:

Hvordan tolke matvaredeklarasjoner (uå;). http://www.kostverktoyet.no/kosthold/type-mat/Hvordan%20tolke%20matvaredeklarasjoner (Hentet 08.08.2018.)

Hva er nøkkelhullet? (uå;). http://www.nokkelhullsmerket.no/om_nokkelhullet/article7.ece ;(Hentet 08.08.2018.)